Hvem putter energidrikk i vannkoppen???

Ja man kan undre seg… makan til energibunt som Diva er om dagen!!! Det er bare bøll dagen lang, begynner så fort jeg setter beina ut av senga om morgenen (og hun som egentlig er så morrastrøtt)

I går var det så dårlig vær at ingen hadde lyst ut på tur, og da var det jammen fint med "rundkjøring" inne i huset. Det ble såkalt egentrening i går 🙂 Diva foran med noe i munnen, for og erte Santo, og han er jo ikke akkurat vanskelig å be… Rundt, og rundt og rundt og……………rundt. Blir jo svimmel av mindre! Må jo le av dem også, for hva skal man nå gjøre med blodet full av lopper og ei "mor" som ikke gidder gå ut i regnværet? Den slalåmøkta jeg hadde planlagt ble som dere skjønner ikke noe av…

I dag har vi vært på fin tur, og vi fikk til og med et gløtt av sol 🙂

Jumping Diva trener agility

I dag benyttet vi sjansen til å trene en liten hoppbane kun med hopphinder og tunneler, etter at hundeklubben var ferdige med kurset for videregående, så slapp jeg i alle fall å sette ut hindere. Nå har vi hatt pause et par uker i forbindelse med påske, så det var godt og komme i gang igjen. Tittet litt på kurset også, og ble ikke mindre gira akkurat etter det 🙂

Trente også på å sende henne inn i tunnelen mens jeg selv sto igjen, både fra forsiden og baksiden når tunnelen lå i bue. Det gikk kjempebra. Til slutt trente jeg fremadsending over først 1 hinder og så 2 hinder, og når hun først skjønte at det lå en godbit på toppen av boksen som jeg hadde lagt etter hinderet, så gikk også det kjempebra. 

Merker at farta øker for nå må jeg løpe på en del for å holde følge med henne, så nå er det nok ikke lenge før jeg blir hengende bak tenker jeg. Men fart er positivt! Når ikke toppen uten den, men for all del; jeg presser ikke på det altså. Det får bare komme etterhvert som hun er klar.

I morgen skal vi ta en slalåmøkt, for det har vi trent litt lite på en stund.

 

 

Jumping Diva spiser ting hun ikke skal

Tirsdag dro vi på jobb med påskepyntet hus ( riktignok var påsken over altså, men allikevel), og kom hjem til huset "ryddet" for pynt.  I alle fall det som var lett og tyggbart. Diva hadde da frivillig tatt på seg jobben med å fjerne det som skulle fjernes. Hrm!!! Fjær, nebb og diverse fløt utover, og borte var alle de søte små kyllingene våre….Var vel på tide å rydde bort da sikkert?!

Etter å ha ryddet og støvsugd opp i alt rotet, var det etterhvert tid for middag. Kjøttpudding sto på menyen, og mens vi var ute av kjøkkenet en tur tror du ikke Lille Sprett ( Les: Diva) hadde snappet kjøttpuddingen fra kjøkkenbenken!!!!!!! Den hunden er ikke stor altså……. ca 35 cm i mh, og puddingen lå godt inne på benken. Ikke for det, dette har skjedd før, så vi passer på å legge det langt inne på benken det som evt måtte lukte litt godt. Men det var den middagen – det lille vi reddet fristet ingen å spise, så vi endte opp med brødskiver, og Diva mett til langt ut på neste dag.

Det var tirsdagen…

Bildet fra den gang "vi" var søte og uskyldige………..

Lagotto-valper

Jumping Diva og Co på valpebesøk ( selv om ikke hun fikk hilse på dem denne gangen, det er litt tidlig)

I påsken tok vi turen hjem til min mor og far, som bare noen dager tidligere hadde fått sitt første kull med lagottovalper. I det første kullet ble det født 7 valper, hvor av den ene døde rett etter fødsel. Men i alle fall så ble det 4 tisper og 2 hanner, alle friske og raske.

Og jo; det skal finnes to øyer under alt håret 🙂

 

Lagotto Romagnolo er en gammel italiensk rase, som har blitt omskolert fra vannhund til trøffelhund.

Her er lagottoklubbens rasebeskrivelse: ( Hentet fra http://www.lagottoklubb.org/)

Lagottoens mest karakteristiske trekk ved første øyekast er den ganske kort, myke og krøllete pelsen. Den skal være kraftig krøllet over hele kroppen – kun hodet, ørene og skjegget får ha mindre krøll.  Pelsfargen skal være enten ensfarget hvit, skittenhvit, leverbrun, brunskimmel eller aprikos eller hvit med leverbrune eller aprikos flekker.

Helhetsinntrykket skal være en nærmest kvadratisk hund som ikke skal se lavbeint ut.  Kroppen skal gi et bastant inntrykk – hvilket først og fremst kommer fra den krøllete pelsen og godt oppdratte buklinjen. Halsen skal være kraftig og ganske lang, og halen bæres vagt oppover eller til og med rett opp når hunden er alert og opphisset.

Tisper veier mellom 11 og 14 kilo og har en skulderhøyde på 41 – 46 cm.
Hannhunder veier mellom 13 og 16 kilo og har en skulderhøyde på 43 – 48 cm.

 

 

 Over: Her er alle seks i dyp søvn

Under: Baroncina med halve flokken.

Og under her resten av gjengen 🙂

*************************************************************************************

Kull nr 2 ble født noen dager senere, her ble det født kun 3 valper; 2 hanner og 1 tispe.

Emi var ikke spesielt interessert da de to første ble født, så her var det godt det var "jordmor" med. Da siste mann kom, som for øvrig var den lille tispevalpen, våknet morsinstinktet og etter det har hun omtrent ikke hatt tid til og forlate de små. Fort ut for og tisse, og inn igjen. Hun må nesten hales ut !!

 

Vi får ta turen igjen om noen uker, når det begynner å bli litt liv i flokken, og også ta noen flere bilder. Når de er 8-9 uker så skal de ut til nye hjem, og noen er allerede bortbestilt. Det skal blir spennende å følge dem videre! 

Nydelige er de i alle fall, og nydeligere blir de for hver uke 🙂

Jumping Diva & Co på flott tur i nydelig vårvær

I dag var været så nydelig at vi allerede kl 9.30 var klar for tur. ( og det er tidlig for et B-menneske eller for ikke snakke om B-hund) Diva var som vanlig siste mann opp, det er deilig i armkroken til mor på morgenen 🙂

Rett ned i sofaen, kan da ikke ligge igjen alene..

Vi tok med kameraet og hele familien på tur… Her Santo og Diva ivrig opptatt med noe spennende lukter.

 

Diva på gåsejakt……. fikk visst litt problemer med ørene sine hun i dag, så endte opp i bånd. Hadde veldig lyst til å svømme etter.

Tar med litt bilder av naturen rundt oss, her får man fred i sjela når man går.

Det er vår og påske og nydelig vær… Herlig!!!

Jumping Diva tok årets første bad….brrrrr!

Endelig er jordene bare rundt her, og isen gått på elva, så nå kunne endelig Diva slippes løs på tur igjen. Gjett om det er stas!! Santo stakkars får ikke løpe løs, da han har tendens til et lite "høreproblem" og kobler helt ut om han får øye på en fugl i lufta eller noe. Jeg har skreket meg hes "noen" ganger på det der. No more!!! Diva er også veldig opptatt av fugler ( Terriere skal det ikke være fuglehunder?!?), men enn så lenge har hun ikke hatt noen avstikkere i alle fall, så vi får la tvilen komme henne til gode 🙂 Så lenge det ikke er noe spennende å se, er hun kjempekjapp på innkalling, så vi fortsetter å jobbe derfra.

Nok om det: årets første bad er et faktum! I en kombinasjon av en terriers overmot og glatte steiner gikk det galt. Jeg rakk ikke å registrere det før jeg så en hvit terrier med refleksdekken på svøm mot land. Ikke mange svømmetakene riktignok, men kaldt nok vil jeg tro. Men pytt sann; en terrier lar seg da vel ikke hefte med sånne bagateller. Rister seg litt og så er det glemt, og vi fortsetter ufortrødent videre oppover langs elvebredden på jakt et eller annet. Akkurat som små barn, så er mine hvite små veldig opptatt av vann ( og grøfter og hull, men det er jo mer naturlig siden de tross alt opprinnelig er hihunder) Selv om de er relativt små hunder, er det bare så vidt jeg kan holde de igjen når de ser vann, ( Tror ikke jeg er noe svakere enn gj.snittet heller… he he) Men vann har i alle fall en enorm tiltrekningskraft på dem av en eller annen grunn.

AG-ØKT: Vel hjemme igjen tok vi en bitte liten agilityøkt, med slalåm, hopp og tunnel. Slalåmen må vi bare trene og trene på.  Hun går veldig bra når hun har fullt fokus, og begynner og øke farta og vil så gjerne. Må bare passe på meg selv nå, og holde igjen litt for ikke å presse for mye på fart, før det sitter ordentlig. Så trente vi også innsending i tunnel( buet), med bytte bak for meg. Det skjønner hun ikke helt, så jeg må si gjennom noen ganger før hun skjønner at hun kan løpe gjennom mens jeg står igjen. Men dette er bare en treningssak, så skal nok ikke mange gangene til før hun skjønner dette. Hun har bra fart i tunnel ellers, og det er ikke noe problem så lenge jeg følger på og løper ved siden av. Nå er det jo en gang sånn at de må lære seg dette, for at vi selv kan løpe den korteste veien, og på den måten være mer opp i neste situasjon /hinder. De løper tross alt litt fortere enn oss disse hundene 🙂

I morgen satser vi på en ordentlig agilityøkt i ridehallen.

Foreløpig ser ag-banen her hjemme sånn ut

Så da får gårsplassen duge til  små-øktene våre enn så lenge. Jammen kom ikke sola også:-)